Beredskapslager er en samling med produkter som man har lagret til bruk i en krisesituasjon, for eksempel når det ikke er mulig å få levert varer og produkter. Det kan for eksempel være vann, mat, ved og medisiner som man lagrer i hjemmet, eller det kan være viktige deler og råvarer som brukes i en produksjonsbedrift.
I Norge anbefaler myndighetene at private husholdninger har et lager av mat, vann, varer og utstyr som gjør at man kan klare seg selv i en uke.
Det er en viktig del av myndighetenes samfunnssikkerhetsarbeid at hver enkelt innbygger og alle virksomheter forbereder seg på at kriser kan oppstå. En krise er en uønsket hendelse, og er som regel uventet, unormal, usikker og truende.
Tidligere var det vanlig at mange familier hadde mindre lager av hermetikk og tørrvarer, samt at innhøsting og plukking av frukt og bær ble tatt vare på og brukt utover vinteren og våren. Poteter, epler og syltetøy er eksempler på dette. Oppvarming av boliger var tidligere i stor grad basert på ved, og med et vedlager kunne en greie seg i lange perioder uten strøm. På mange gårder var det også vanlig med beredskapslager av drivstoff, og mange bedrifter hadde reservedeler til blant annet biler og mekanisk utstyr på lager.
Samfunnsutviklinga har ført til store endringer, blant annet på grunn av sentralisering, automatisering med levring av deler etter behov, mindre plass i virksomhetene og i boligene, bedre økonomi og økt bruk av elektrisitet i oppvarming. Det er også enklere å skaffe seg det en trenger av matvarer og drivstoff i hverdagen. Alt dette har ført til at man i større grad enn tidligere er sårbare om noe uønsket skjer. Myndighetene vil derfor at flest mulig planlegger å klare seg selv i minst en uke når en krise oppstår. Én uke er valgt fordi de mest kritiske hendelsene, som bortfall av strøm og vann, sjelden varer lengre. Det gir også tid for kommuner og andre myndigheter til å planlegge for videre håndtering av krisen.
Alle virksomheter bør ha et beredskapslager av produkter de er avhengig av om leveransene svikter, slik det kan gjøre under en krise. Særlig er mange virksomheter sårbare for leveranse av utenlandske produkter, for eksempel bildeler, datautstyr, dyrefor og mange matvarer.
I Norge må cirka 50 prosent av all mat importeres. Erfaringene fra koronapandemien har ført til et forskriftskrav (fra nyttår 2026) om at kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak, med helse- og omsorgstjenester, skal ha et beredskapslager for tre måneders normalforbruk av personlig verneutstyr. Spesielt nevnes hansker, munnbind, åndedrettsvern, briller eller visir, samt smittefrakk eller heldekkende drakt.
En viktig årsak til planlegging av egenberedskap, og å ha et beredskapslager, er at kommunene og nødetatene under en krise må kunne prioritere de som er i akutt nød og ikke klarer seg uten hjelp. Hjelperessursene er begrenset, og jo flere som greier seg selv, jo raskere kommer hjelpen fram til de som trenger den mest.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ut brosjyren Slik bidrar du til egenberedskap. Brosjyren finnes på 32 språk, blant annet på polsk, arabisk og urdu. Den inneholder en sjekkliste for beredskapslager i hjemmene:
Det viktigste for beredskapslageret hjemme (egenberedskap) er å sørge for nok vann og varme. DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person, som skal være nok til en uke. DSB anbefaler også varme klær, pledd, dyner og/eller soveposer. Som alternativ til oppvarming ved strømbrudd anbefales vedovn (og ved) og/eller gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk. Et lager med stearinlys og fyrstikker eller lighter er også nyttig sammen med lommelykter eller hodelykter, samt ekstra batterier.
Utenom vann og varme anbefales også et lager med nødvendige medisiner og mat med lang holdbarhet. Eksempler er knekkebrød, havregryn, hermetikk av ulike slag, tørket frukt og sjokolade.
Det anbefales at alle har noe kontanter, i tilfelle bankene stenger ned (minst 1000 kr i små sedler pr. familiemedlem). DSB anbefaler også alle, spesielt de som bor alene, å ha en beredskapsvenn. Dette kan være en som trenger hjelp selv, eller som kan hjelpe til om det trengs.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.